The Road Not Taken

TWO roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

- Robert Frost

Landskamp med någgå attåt..

NORGE-BOSNIA 1-2... Ullevaal, kaldt, seint - og skummelt! Gærne Bosniere som ikke var ute etter å skade Norge, men for å demonstrere mot det Bosniske Fotballforbundet... Kanskje litt dumt å kaste ting på Norge da eller...?

Men men. Etter 4,5 timer i billettlukene på Ullevaal blei vi eskortert av vakter inn på stadion. Unngikk de allerede utkastede gærningene, og fikk kommet oss inn dit vi skulle. Reserverte plasser på Løkka (Henger'n) på øvre Hafslund. Men gratis øl- og pølse- servering. Kan ikke klage på det nei ;)

Selv om kampen var ræva, og vi tapte, så var det stemning da. Og til å være min første landskamp, så var det ikke så værst. Men neste gang får bortesupporterne oppføre seg litt bedre... :S

Mitt liv som serviett - del 2 (dedikert til Cecilie E)

Hvem er jeg, og hvor kommer jeg fra? Sett fra en servietts synspunkt er dette kanskje et vanskelig spørsmål å svare på. Hvordan gi et fullverdig svar på dette - et av livets essensielle spørsmål - det alle går rundt og undrer på. Noen lykkes i å finne svaret. Andre ikke.. Men man slutter ikke å prøve, det er det viktigste.

Så denne servietten.. Hvem er han egentlig? Og hvor kommer han fra? Jeg velger å la opprinnelsen ligge for nå, og heller fortsette filosofien over hvor han var i minuttene, ja kanskje til og med timene, før han havnet på Aker brygge.
For det dreier seg om følgende tilsynelatende banale spørsmål: Kom han fra en fin restaurant, eller kom han fra McDonald's?
Svaret er imidlertid ikke like tilsynelatende banalt. For det er ikke sånn at han bare kom fra en restaurant, og fløy rett til der to venner som ikke hadde sett hverandre på lenge sto og snakket en sen lørdag kveld på Aker Brygge. Nei, han kan ha vært så mange steder "in between". Det er noe vi aldri vil få svar på..
Om han er ensom? Nei. Og om han synes synd på seg selv? Nei. "He's happy just drifting". Noe mer kan aldri et menneske forstå..

Mitt liv som serviett (dedikert til Cecilie E)

Se for deg følgende; Aker Brygge, sent lørdag kveld. Du står og snakker med en venninne du ikke har sett på leeenge. Det er litt småkjølig, og vinden rusker litt i håret mens dere står der. Plutselig legger du merke til en hvit serviett som kommer mot dere. Ved første øyekast virker han som verdens mest ensomme sjel der han svever over bakken. Han nærmer seg en dam. Folkene rundt tenker at han kommer til å drukne! Men han redder seg unna.

Tankene til folk dreier seg til en servietts perspektiv. Man begynner å tenke på hvordan det ville vært å være en serviett i Oslos gater på sene helgenetter..hvor lite bekymringer det egentlig følger med det livet. Foruten dammer og ild, kan ingenting totalt ødelegge en servietts drømmer! Ingen av folkene som går forbi bryr seg det minste om serviettene der nede, for de utgjør ingen trussel. Og med ett virker han som verdens mest ensomme sjel der han svever over bakken.

Men han er ikke ensom. Slettes ikke. Han har seg selv, og slipper å bekymre seg.

Mesnali, finvær og HEST!

Lørdag 10.mars var Eva og jeg i Mesnali. Eva Lill hadde fiksa hester, så "the three of us" la ut på tur. Jeg på Ramina, Eva på Malou og Eva Lill på Balder.

Da vi kom til Mesnali var det bare drittvær - eller det snødde hunder nesten...heeeelt sikkert! Så pusla vi litt inne i stallen en stund, og jeg som ikke hadde møkka en boks på et år omtrent fikk noe å henge fingra i...Men det gikk det og, og det blei så fint så =)

Så drakk vi litt varmt, før vi salte på, og kom oss ut i FINværet faltisk =) Bare se på bildet her!

Eva forrest deretter Eva Lill og til slutt meg, som vi ikke ser...kan du skjønne hvorfor.. Men det var iallfall knallkoselig =) Etter en passelig lang tur, stakk vi innom ridebanen. Der skal Balder sies å ha vært kjempeflink i øvelsen holdt. Mens Eva trimma Malou - som jeg forresten synes var en VELDIG veldig fin hest. LITT misunnelig ja...hehe. Her under ser vi Eva og Malou - går sååå fint =)

Etterpå fikk jeg æren av å prøve det skjønne dyret som, skal vi tro ryktene, visst er en skikkelig frøken umulig for tida. Men hun oppførte seg eksemplarisk hele turen. Og da tilmed lille MEG fikk henne ned på tøylen i alle tre gangarter, da må du TRO jeg var kry!! Vel og merke ikke så stabilt hele tiden slik som Eva fikk det til da..men så har jeg for det første ikke ridd ordentlig på ett år, og så har kunne jeg ingenting for to år siden, så jeg er relativt fornøyd og litt til jeg!

Tusen takk Eva Lill for lån av nok et av dine skjønne dyr =)

Jeg kommer igjen jeg vettu ;)

Bedre sent enn aldri...er det ikke sånn?

Ja så har jeg jo bare bodd her i byen i et halvt år da... og ENDELIG har jeg fått hue ut av...ja..du skjønner hva jeg mener.

Men jeg har iallfalll gitt meg sjøl ett tupp bak - hvilket resulterte i en annonse på hestemarked.no, og i dag har jeg vært i Ytre Enebakk og besøkt en KNALLfin hest! Han blir 13 år gammel. Svensk halvblods på nesten 180! STOOOOOR og kjempefin=) En fin blanding av Wholly og Picasso - mine to store kjærligheter. Tok et bilde i dag - det blei jo selvsagt ikke kjempebra, men det kommer nok flere etter hvert, for jeg håper og tror at jeg kommer til å bli der oppe. Her er han iallfall - Elixir;

Et litt bedre bilde av han under her da. Som Monika har tatt, hun som eier han:

The FAST show

I går, torsdag 1.mars, var jeg og Marianne på Christiania Teater og så fikk med oss det som alle snakker om - nemlig "Raske Menn - The fast show". Det var et impulskjøp av billettene egentlig..jada, jeg er klar over at dem har hatt det showet her gående LEEEEEENGE, men treg som jeg er så har jeg jo selvsagt ikke klart å få ut finger'n før nå. Jeg så annonsen i avisa - og så tenkte jeg bare "NÅ!", og så bestilte jeg.

Og det var virkelig de 2 gøyaste timene jeg har hatt EVER! Lo konstant, så tårane trilla. Trur faktisk det kan ha gått Ylvis en høy gang, og da er det nødt til å ha vært bra.

Høns, linjedommere, hånddukker, en gitarspillende flamingo...ja både det ene og det andre dukket opp egentlig...

Jeg hadde jo sett noen av tinga før, men det meste var egentlig nytt for meg - og fantastisk moro. Billettene til showet måtte vi betale 385,- stykket, men det var så totalt verdt det. De gutta er utrolige.

Mens jeg satt der da, i tillegg til å følge med på det dem dreiv med, så satt jeg og tenkte at jeg egentlig har fryktelig lyst til å stå på ei scene jeg også. Musical i så måte - og det er Fame som er den O store drømmen. Vet ikke hva det er, men jeg har bare så utrolig lyst.. Kanskje en vakker dag......

Så helt til slutt - 18.mai er det Josh Groban konsert i Oslo Spektrum, og dit SKAL jeg! Aller helst vil jeg sitte på fremste rad. Men det er vel ikke så store sjanser for akkurat det..

Han er bare himmelen å høre på!