VISDOMS-tann du liksom...

Er det ikke rart..? Det kalles visdomstenner...men jeg føler meg akkurat like smart nå som før tannlegen røska ut tanna mi. (Eller var jeg like dum før, som jeg er nå? eventuelt...)

Uansett da, så kan man jo ikke akkurat inneha så altfor mye visdom når man frivillig (for det er jo faktisk frivillig om man vil sove om nettene og fungere om dagene, eller ikke) betaler masse penger, legger seg ned under sydensolen i den dype, behagelige strandstolen, lar mannen med den hvite frakken og munnbindet røske ut det som er der inne, og går ut igjen seende ut som en bulldog med litt over middels hengende kinn.. Joda, man er smart.

Så her kommer man da inn etter å ha hatt en hel helg å grue seg på, og det første du ser er DEN sprøyta! Man tenker jo ikke akkurat "hurra!" kanskje? Jeg gjorde iallfall ikke det, men priset meg lykkelig over å ha øyelokk med lukkemekanisme...

Men uansett da... Det hele er jo faktisk ganske fascinerende ved nærmere ettertanke.. For så fort mannen med frakk har stikki litt her og litt der, så sprer det seg en nummenhet raskere enn flytoget. Og så kjenner man liksom ingenting lenger. Går det an det 'a? Og så merker man at noen leter rundt inne i gapet på en, og plutselig er visst tanna borte vekk.. Men det gjør altså ikke vondt.. hmm..

Så er jeg forresten også sikker på at man er et ganske fascinerende syn, hvis man prøver å få frem noen ord mener jeg. For det er hæren fløtte meg ikke mulig å snakke forståelig!

Men men, det går over det. Og det går forresten over at man ikke kjenner noe også, det skal være sikkert.. Men så etter noen dager (evt uker??) med babymat, UTEN KLUMPER, om med nærmest flytende konsistens, så blir man fin som ny.

Og da er det bare å glede seg til neste tann skal ut!

Nei, takke seg til å være litt dum i utgangspunktet. Dét gjør iallfall ikke vondt =)